Helse Bergen HF - Ambulanse

Forfatter: Tore Paulsen og Marius Furnes
Versjon 1: Sist oppdatert 2.6.21
Revideres innen: 2.6.23
Godkjent av: Per Christian Juvkam

Forhold som gir mistanke om kontaminert skadested

• Flere personer i samme område med symptomer som f.eks. dyspné, luftveisirritasjon, kvelningsfornemmelse, utslett, blemmer, oppkast, diaré, redusert bevissthet, små pupiller, kramper ⁽²⁾
• Når pasienter har flere symptomer enn de fysiske skadene skulle tilsi ⁽²⁾
• Døde dyr i stort antall, spesielt mye død fisk eller fugl ⁽²⁾
• Manglende insektliv ⁽²⁾
• Uvanlige/oljeaktige dråper og fuktighet på overflater i omgivelsene, samt en filmaktig hinne over vann ⁽²⁾
• Uvanlig utseende på planter og gress (misfarging, falmende/døde blader) ^{( 2)}
• Uvanlig lukt (f.eks. fruktaktig, skarp, hvitløksaktig, nyslått høy) ⁽²⁾
• Lavtliggende skyer eller tåke som ikke lar seg forklare med det aktuelle været i området ⁽²⁾

Sikkerhet

• Alt prehospitalt innsatspersonell er pålagt å benytte utlevert beskyttelsesutstyr tilpasset type innsats. De som håndterer pasienter i gul-sone av samleplass skal være ikledd vernemateriell. Har man ikke øvd på på/avkledning kan man ikke være i innsats.
• Gravide skal ikke utføre arbeid der de under innsats kan eksponeres for helseskadelige stoffer
• Sikkerhet skal vurderes før helsepersonell trer inn i situasjonen. Politiet har ansvar for vurderingen ved terrorhendelser/PLIVO. Brannvesenet ved brann-/redningsrelatert risiko (eksplosjon, lekkasje).

Ledelse

• Situasjoner som kan defineres som CBRNE-hendelser forekommer sjeldent. Hverdagshendelser/mindre omfang – normal ansvarsstruktur
• Ekstraordinær hendelse – Helsetjenestens innsats ledes av forhåndsdefinert personell/personell med tilleggskompetanse

Overordnede prinsipper for CBRNE skadestedsarbeid

Et skadested skal deles inn i hot zone (livsfare), warm zone (mulig helsefare) og cold zone (trygt) ⁽³⁾.  
Evakuering og livredning skal prioriteres før kjemikalie-/strålingsdeteksjon når det ikke foreligger eksplosjonsfare ⁽³⁾.

Kjemikaliedykker skal evakuere personer ut av hot zone. Innsatsleder skal fastsette sonegrenser basert på råd fra innsatsleder brann. Innsatsleders kommandoplass (ILKO) skal etableres i cold zone med visuell kontakt med skadestedet ⁽³⁾.

Innsatsledere bør ha støttepersonell som kan avlaste med kommunikasjon og informasjonsinnhenting ⁽³⁾. 

Helse- og innsatspersonell iført personlig beskyttelsesutstyr skal behandle og dekontaminere pasienter i overgangen mellom warm -og cold zone. Ved første triage skal det gjøres umiddelbar livreddende intervensjon (antidot, luftveishåndtering, oksygen) og deretter dekontaminering kun hvis pasienten er synlig forurenset ⁽³⁾. 

Innsatslederne styrer innsatsen og ressursbruken på skadestedet og skal aktivt følge opp alle tiltak i hot- og warm zone, inkludert å påse at alle evakuerte pasienter får livreddende behandling ⁽³⁾. 

Ved masseskade skal forenklede prinsipper for vurdering og behandling anvendes, i hovedsak følges «Nasjonal veileder for masseskadetriage» så langt den passer ⁽²⁾.  Ved masseskade (C- og RN-hendelser) skal evakuering av «moderat skadede» ut av hot zone prioriteres for å unngå at deres tilstand forverres til «alvorlig skadede» ⁽³⁾. 

Vurdering av dekontamineringsbehov

Behov for dekontaminering er agens- og situasjonsbetinget og skal alltid vurderes individuelt, pasient for pasient, som angitt i tabell ⁽³⁾

Dekontaminering

Minimumdekontaminering innebærer fjerning av klær, sko og evt. langt hår/skjegg, og er tilstrekkelig ved livstruende skader som må behandles raskt (unntak: nerve/hudgasseksponering). Klær bør klippes av, ikke dras over hodet. Hvis mulig utføres i tillegg rask avspyling med lunkent vann fra brannbil eller annen vannkilde. Standard dekontaminering består av spyling og vask med bruk av flytende såpe etter følgende prosedyre: 

Øyeskylling startes så raskt som mulig ved mistanke om øyekontaminering. Bruk rent vann fra spring, dusj, drikkeflaske e.l.

• For ikke etsende kjemiske stoffer: Skyll med vann i minst 20 min sammenhengende.
• For etsende kjemiske stoffer: Fortsett skylling helt til lege har vurdert skaden på sykehus.
• For smittestoffer: Skyll rikelig i minst 20 minutter, ev. kortere etter vurdering av aktuelt agens, unngå å få skyllevann i nese og munn ⁽³⁾. 

Nese-rens («snyting») utføres etter øyeskylling ved mistanke om organisk smittemateriale: Nesen «snytes» flere ganger, papir kastes som smitteavfall ⁽³⁾.

Munnskylling utføres ved mistanke om C eller B-agens i munnhulen. Spytt først ut så mye som mulig. Fyll så munnen med litt vann uten å svelge og spytt ut gjentatte ganger ⁽³⁾.

Sterk gasslukt (inkl. brannrøyk) kan i seg selv virke negativt på hjelpepersonell. Kle derfor alltid av pasientene før innleggelse i sykehus ⁽³⁾.

Ved mistanke om radioaktiv forurensning undersøkes pasientene systematisk med doseratemåler før og etter dekontaminering. Pass på at måleren ikke blir kontaminert (kan gi falske måleresultater). Husk å korrigere for normal bakgrunnsstråling ⁽³⁾.

Pasienttransport med ambulanse 

Dekontaminering av forurensede pasienter skal så langt mulig skje på skadestedet før transport til sykehus. Dersom det ikke er mulig, skal pasientene som et minimum avkles og dekkes med pledd/tepper før innlasting for å minske sekundær kontaminering av personell og kjøretøy ⁽³⁾. 
Dekk til bårer med plast hvis mulig og sørg for maksimal kabinventilasjon (ev. åpne vinduer) ⁽³⁾. 

Ambulansepersonell skal benytte vernemaske med kull-og partikkelfilter dersom det oppfattes å være risiko for kjemikalieavdunsting eller spredning av helseskadelig støv fra pasienten. Sjåføren bør av sikkerhetsgrunner (synsbegrensing) ikke bruke heldekkende vernemaske under transport, men kan benytte FFP3 åndedrettsvern ved risiko for spredning av biologiske agens eller radioaktivt støv til førerkabinen ⁽³⁾.

Ved fare for avdunsting av kjemikaliegasser som kan påvirke sjåføren må en grundigere dekontaminering utføres før transport⁽³⁾.

Referanser

1. Håndbok i NBC-medisin. Tilgjengelig fra: http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/h%C3%A5ndbok-i-nbc-medisin/nasjonalt-kompetansesenter
2. Christensen CR. CRBNE-hendelser. Kompendium for prehospitalt personell. Oslo Universitetssykehus; 18.6.2013.
3. "Farlige stoffer- CBRNE" Håndbok for nødetatene. Publ. mai 2016.
4. Helsedirektoratet. Nasjonal veileder for masseskadetriage. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-veileder-for-masseskadetriage 2013
5. Håndbok CBRNE