Introduksjon
CBRNE-hendelser er forurensning med kjemiske-, biologiske-, radioaktive/nukleære agens, gjerne med spredning via eksplosiver.
Ved mistanke/melding om kontaminert skadested/CBRNE-hendelse benyttes Håndbok for nødetatene Farlige stoffer - CBRNE, eller se Vedlegg.

Forfatter: Tore Paulsen og Marius Furnes
Versjon 1: Sist oppdatert 2.6.21
Revideres innen: 2.6.23
Godkjent av: Per Christian Juvkam
Forhold som gir mistanke om kontaminert skadested
Sikkerhet
Ledelse
Overordnede prinsipper for CBRNE skadestedsarbeid
Et skadested skal deles inn i hot zone (livsfare), warm zone (mulig helsefare) og cold zone (trygt) (3).
Evakuering og livredning skal prioriteres før kjemikalie-/strålingsdeteksjon når det ikke foreligger eksplosjonsfare (3).
Kjemikaliedykker skal evakuere personer ut av hot zone. Innsatsleder skal fastsette sonegrenser basert på råd fra innsatsleder brann. Innsatsleders kommandoplass (ILKO) skal etableres i cold zone med visuell kontakt med skadestedet (3).
Innsatsledere bør ha støttepersonell som kan avlaste med kommunikasjon og informasjonsinnhenting (3).
Helse- og innsatspersonell iført personlig beskyttelsesutstyr skal behandle og dekontaminere pasienter i overgangen mellom warm -og cold zone. Ved første triage skal det gjøres umiddelbar livreddende intervensjon (antidot, luftveishåndtering, oksygen) og deretter dekontaminering kun hvis pasienten er synlig forurenset (3).
Innsatslederne styrer innsatsen og ressursbruken på skadestedet og skal aktivt følge opp alle tiltak i hot- og warm zone, inkludert å påse at alle evakuerte pasienter får livreddende behandling (3).
Ved masseskade skal forenklede prinsipper for vurdering og behandling anvendes, i hovedsak følges «Nasjonal veileder for masseskadetriage» så langt den passer (2). Ved masseskade (C- og RN-hendelser) skal evakuering av «moderat skadede» ut av hot zone prioriteres for å unngå at deres tilstand forverres til «alvorlig skadede» (3).

Vurdering av dekontamineringsbehov
Behov for dekontaminering er agens- og situasjonsbetinget og skal alltid vurderes individuelt, pasient for pasient, som angitt i tabell (3)

Dekontaminering
Minimumdekontaminering innebærer fjerning av klær, sko og evt. langt hår/skjegg, og er tilstrekkelig ved livstruende skader som må behandles raskt (unntak: nerve/hudgasseksponering). Klær bør klippes av, ikke dras over hodet. Hvis mulig utføres i tillegg rask avspyling med lunkent vann fra brannbil eller annen vannkilde. Standard dekontaminering består av spyling og vask med bruk av flytende såpe etter følgende prosedyre:

Øyeskylling startes så raskt som mulig ved mistanke om øyekontaminering. Bruk rent vann fra spring, dusj, drikkeflaske e.l.
Nese-rens («snyting») utføres etter øyeskylling ved mistanke om organisk smittemateriale: Nesen «snytes» flere ganger, papir kastes som smitteavfall (3).
Munnskylling utføres ved mistanke om C eller B-agens i munnhulen. Spytt først ut så mye som mulig. Fyll så munnen med litt vann uten å svelge og spytt ut gjentatte ganger (3).
Sterk gasslukt (inkl. brannrøyk) kan i seg selv virke negativt på hjelpepersonell. Kle derfor alltid av pasientene før innleggelse i sykehus (3).
Ved mistanke om radioaktiv forurensning undersøkes pasientene systematisk med doseratemåler før og etter dekontaminering. Pass på at måleren ikke blir kontaminert (kan gi falske måleresultater). Husk å korrigere for normal bakgrunnsstråling (3).
Pasienttransport med ambulanse
Dekontaminering av forurensede pasienter skal så langt mulig skje på skadestedet før transport til sykehus. Dersom det ikke er mulig, skal pasientene som et minimum avkles og dekkes med pledd/tepper før innlasting for å minske sekundær kontaminering av personell og kjøretøy (3).
Dekk til bårer med plast hvis mulig og sørg for maksimal kabinventilasjon (ev. åpne vinduer) (3).
Ambulansepersonell skal benytte vernemaske med kull-og partikkelfilter dersom det oppfattes å være risiko for kjemikalieavdunsting eller spredning av helseskadelig støv fra pasienten. Sjåføren bør av sikkerhetsgrunner (synsbegrensing) ikke bruke heldekkende vernemaske under transport, men kan benytte FFP3 åndedrettsvern ved risiko for spredning av biologiske agens eller radioaktivt støv til førerkabinen (3).
Ved fare for avdunsting av kjemikaliegasser som kan påvirke sjåføren må en grundigere dekontaminering utføres før transport(3).
Referanser
| Fil | Tittel | |
|---|---|---|
| far fa-file-pdf | Håndbok for nødetatene Farlige stoffer - CBRNE | Vis |