Helse Bergen HF - Ambulanse

Situasjon/hendelse

Dette tiltakskortet benyttes ved alle typer hendelser som involverer farlige agens som utgjør en fare for involverte personer og innsatspersonell.

CBRNE-hendelse

Ulykke, uhell, tilfeldig eller tilsiktet skade (terror) og ulike stridshandlinger som involverer CBRNE-agens. Hvis hendelsen resulterer i synlig skade eller sykdom hos eksponerte personer på stedet, kalles dette et «skadested». Hendelser kan også forløpe i det stille ved at sykdom først viser seg timer eller dager etter eksponering.

CBRNE-agens

Alle typer helseskadelige kjemiske stoffer, uvanlige biologiske smittestoffer (bakterier, virus, sopp, sporer, prioner) - og toksiner, radioaktivt materiale som sender ut stråling samt eksplosiver, som kan forårsake sykdom eller død.

Tidskritisk fase

De første minuttene og timene etter at en hendelse har inntruffet, der håndteringen av hendelsen og behandlingen av pasienter er avgjørende både for det totale antallet skadede og deres prognose/overlevelse.

Ikke-tidskritisk fase

Etterfølgende fase som ikke er avgjørende for antall skadede og overlevende på skadestedet.

Objekt/sted

CBRNE-skadested

Varslings- og utrykningsfase

Før utrykning

• Ta stilling til behovet for verneutstyr, beredskapsbil og spesialgruppen/leder CBRNE
• Gå i felles TG

Under utrykning

• Søk informasjon. Type hendelse og hendelsestype (CBRNE?)
• Kjent agens? Be AMK om å lime inn helseinformasjon fra datablad i AMIS ved kjent agens
• Bruk appen "Farlige stoffer" på mobil, eventuelt farlig gods-permen https://farliggodspermen.no/Gi 
• Gi tidlig føringer om sikkerhet for mannskapene
• Tidlig kontakt med MLH for eventuell kontakt med relevante konfereringstjenester
• Finn sikreste ankomstvei, Brannvesen (BV)
• Etabler lokalisasjon for oppmarsomområde helse. Første enhet sikkerhetsavstand (BV)

Aksjonsfasen

På skadested - vurderinger og beslutninger

• Rapporter hva du ser fra oppgitt møtested i felles TG (første enhet)
• Foreta sikkerhetsvurdering (sikkerhet, livredning). HENSPE
• Etabler samarbeid (ILKO)
• Kontakt MLH og ta stilling til behovet for dekontaminering. Faglig begrunnelse leder CBRNE. Ansvar: MLH/ILH
• Statusoppdatering til AMK
• Re-evaluer tidligere avgjørelser
• Gjennomfør statusmøter mellom ILH, MLH og leder CBRNE
• Orienter mannskapene om soneinndeling

Innsats på skadested

• Oppretthold soneinndeling
• Evakuering av syke/skadede (kontaminerte pasienter holdes samlet)
• Triagering
• Statusoppdateringer til AMK
• Livreddende pasientbehandling skal skje i vernebekledning (eventuelt GoreTex og vernemaske i første innsats ved gass). 
  OBS! O₂-fortrengende/hemmende gasser
• Dekontaminer
• Hypotermiprofylakse skal ivaretas under hele hendelsesforløpet. Lag en plan og sikre i alle ledd. 

Overlevering til ren sone

• Mottakende personell skal stå klare med varmeisolerende tiltak
• Re-triagering
• Behandling og tiltak
• Ny situasjonsrapport/status til AMK
• Innmelding/avklaring av dekontamineringsmetode til mottakslege (MLA) og begrunn valg av metode. Viktig! 
• Andre innsatser
• Skadebegrensende tiltak, ivareta eget mannsap, forsterkninger av personell og materiell?

HMS og sikkerhet

• Heldekkende personlig beskyttelsesutstyr skal alltid brukes i antatt forurenset miljø
• Helsepersonell skal vise varsomhet i situasjoner med mulig sikkerhetsrisiko. Risiko skal vurderes fortløpende.
• Brannvesen har fagansvar CBRN - søk råd
• Ved eksplosjonshendelser (E) skal skadested klareres av politiet før helsepersonell går inn
• PLIVO: Følg PLIVO, Pågående, livstruende vold
• Gravide skal ikke utføre arbed med eksponering for helseskadelige CBRN-agens

Befolkningstiltak

• Innendørs beskyttelse ("Shelter in place") skal alltid iverksettes ved antatt helseskadelige konsentrasjoner av CBRNE-agens i uteluft
• Befolkningsevakuering skal vurderes ved eksplosjonsfare, sikkerhetstrusler eller forventet innsig i bygninger av farlige stoffer i høye konsentrasjoner over tid. Evakuering må planlegges nøye og gjennomføres raskt for å unngå unødig eksponering

Dekontaminering

• Alle skal minimums dekontamineres ved symptomer.
• Våt og tørr dekontaminering er likeverdige alternativer
• Unntak og som utløser behov for våt dekontaminering (som førstevalg): 
  • B-hendelser med støvpartikler eller annen forurensing
  • RN-hendelser
  • Ved etsende kjemiske agens

Velg dekontamineringsmetode etter en helhetsvurdering hvor tilgang på vann, lufttemperatur og håndtering av avfall inngår i vurderingen. Dersom begge muligheter er til stede, kan man aktivt velge:

• Tørrdekontaminering (utføres med absorbent) er mest effektivt ved væske søl, når kontamineringen er vannreaktiv (reagerer med vann) eller ved stoffer som ikke skader hud eller slimhinner. Benyttes også ved kalde værforhold eller når det er mangel på vann.
• Våt dekontaminering (utføres med vann/dusj og såpe) skal benyttes ved etsende agens, ved pulver/faste stoffer som krever både skylling og mekaniskfjerning. Kan brukes etter tørr dekontaminering ved hud/nervestridsmiddel.