Helse Bergen HF - Ambulanse

Retningslinje for bruk av e-stroke (Hjerneslag) #45902

Indikasjon for å opprette konferanse med slaglege:

  • Ved symptomer på hjerneslag (både punkt 1 og 2 må være tilstede):
    1. Med akutt debut
    2. Med nevrologiske funn på NIHSS.

ELLER

  • Ved akutt svimmelhet som hovedsymptom: (Punkt 1 - 4 må være tilstede)       -
    1. Vertigo som beskrives som rotatorisk (spinning/ karussell) eller nautisk (gynging/ båt)         -
    2. Akutt og intens debut ila. sekunder uten direkte utløser/ trigger        -
    3. Vedvarende uavhengig av stilling, men kan bli verre av hodebevegelser eller stillingsendringer        -
    4. Store vansker med å gå eller stå uten støtte, kan ha tydelig falltendens mot en side eller oppleve å bli trukket mot en side
    5. Funn på NIHSS styrker mistanken om hjerneslag. 

Konferanse kan også opprettes ved NIHSS 0, hvor aktuelle symptomer har gått over, men med klar mistanke om TIA. 

Fremgangsmåte:

OBS! Dersom det oppdages tydelige FAST symptomer under primærundersøkelsen skal transport prioriteres. Videre NIHSS-undersøkelse og estroke-konferanse gjennomføres under transport så langt det lar seg gjøre. Informasjonen er viktig for slaglegen og kan bidra til å korte ned inhospital behandlingsforløp. 

  • Gjennomfør NIHSS undersøkelse via estroke appen. (OBS! Man må bruke ambulansetelefonene for å kunne sende skjema)
  • Send skjema til det sykehuset som pasienten sektoriserer til. (OBS! Voss og Haukeland sjukhus mangler teknisk løsning for å kunne motta skjema. NIHSS score opplyses under konferansen.)
  • Kall opp aktuell slaglege via AKM/AMK og be om estroke konferanse.  Slaglege melder seg i tildelt TG når hen er klar
  • Opplys om dere ber om konferanse for beslutningsstøtte eller om hensikten er direkte innmelding til lege.
Haukeland Kall opp AMK via callback request (Langtast 7). Be om konferanse med "slaglege HUS" og gå til tildelt talegruppe. OPS! Det kan ikke forventes at AMK er i medlytt gjennom konferansen. Når leveringssted er avklart tas ny kontakt med AMK via callback request.
Haraldsplass Frem til HDS er på nødnett: Ring slagtelefon,  tlf 55 97 89 65
Voss Bruk enten aksjons TG eller Voss SH TG for oppkall og be om konferanse med "slaglege Voss". 

 

  • Benytt ISBAR ved konferanse og få med følgende punkter:
    • Identitet:
      • Ambulanse ID
    • Situasjon:
      • Årsak til hendelsen og hvorfor man mistenker slag. Eks: Kari har ringt til AMK fordi Ola har fått plutselige talevansker. 
    • Bakgrunn:
      • Relevant sykdomshistorikk, relevante medikamenter og risikofaktorer (se grunnlagsinfo om risikofaktorer). 
    • Aktuelt:
      • Tidspunkt for debut og debututvikling (akutt, subakutt utvikling). 
      • Andre funn og symptomer 
      • Vitale parametere.
      • Ved behov: Funn på NIHSS skjema og utdypning av hvordan symptomene arter seg. Eks:  Funn på synsforstyrrelser, pasienten oppgir at han har tåkesyn i ytre del av synsfeltet men klarer se riktig når vi viser og spør om antall fingre.
    • Råd: (Slaglege skal bistå deg med følgende:)
      • Beslutningsstøtte for om pasienten skal direkte til sykehus eller via legevakt. 
      • Avgjøre om pasienten skal tas imot som et slagmottak eller innlegges uten mottak. 
      • Viss ikke konferansen fører til sykehusinnleggelse skal slaglege oppgi hvorfor hen ikke mistenker slag. Ved uenighet er det den som er fysisk tilstedet hos pasienten som står for endelig beslutning mtp leveringssted. Avgjørelsen må begrunnes. 
  • Journalføring: NIHSS undersøkelsen må journalføres i EPJ manuelt. Dette gjøres via sjekkliste på egen flis i EPJ'en. 

Om Risikofaktorer:
Aktuelle risikofaktorer er:

  • Tidligere kardiovaskulær sykdom (hjerneslag, hjerteinfarkt, dvt etc.)
  • Diabetes
  • Overvekt
  • Familiær sykdom (overnevnte). 
  • Røyking og alkohol
  • Aktivitetsnivå (nylige hendelser med mye stillesitting / ligge i ro). 

Om NIHSS:
NIH Stroke Scale er et prognostisk poengskjema som benyttes for å vurdere nevrologiske utfall. Skjema gir ikke en direkte anvisning om pasienten har et slag eller ikke, men gir utøveren en standarisert fremgangsmåte for å undersøke nevrologiske utfall.  Det er de faktiske funnene i NIHSS som gir mistanke om slag og ikke poengsummen. Man kan ha 0 i score og allikevel ha symptomer på hjerneslag. 

Under følger en direkte kopi av Veiledning for bruk av NIHSS, hentet fra legeforeningen:

Generelt
Det best skårbare svar/reaksjon er vanligvis det første svaret (bortsett fra ved afasi).

  • Man skal ikke forklare/vise pasienten hva han skal gjøre, men mindre det er spesifisert i instruksjonene.
  • Noen punkter skåret kun hvis de med sikkerhet er påvisbare (for eksempel koordinasjon/ataksi, neglect)
  • Noter hva pasienten gjør, ikke hva du tror pasienten kan gjøre, selv om resultater er motstridende. Scoring skal inkludere sekvele etter tidligere sykdom, bortsett fra for hudfølelse. 

NIH stroke scale
1a Bevissthetsnivå – ”Lett stimulering” betyr tilsnakk eller forsiktig berøring.
”Kraftigere/gjentatt stimulering” betyr kraftig berøring eller smertestimulering.

1b Orientering – Spør om måneden og alder. Bruk det første svaret. Svaret må være helt korrekt. Pasienter med alvorlig dysartri skårer 1. Afatiske/komatøse pasienter skårer 2.

1c Respons på kommando – Be pasienten åpne øynene og så lukke øynene; deretter knyte hånden og så åpne hånden. 
Første kommando brukes for å få øyne/hånd i standardisert testposisjon. Dersom pasienten gjør et entydig forsøk på å følge kommando, skåres dette som utført. Hvis pasienten ikke reagerer på kommando, kan ønsket respons demonstreres av undersøkeren.

2a Blikkbevegelse – Test horisontale øyebevegelser, voluntært eller reflektorisk (oculocephal refleks). Unormale funn i ett (isolert øyemuskelparese) eller begge øyne skårer 1. En fiksert blikkdreining til siden (som ikke kan overvinnes ved oculocephal manøver) skårer 2. Kalorisk testing utføres ikke.

3a Synsfelt – Test øvre og nedre laterale synsfelt ved hjelp av fingerbevegelse, fingertelling eller plutselige (truende) bevegelser inn fra siden i synsfeltet. Hvis pasienten ser mot den siden hvor fingrene beveges, skåret dette som 0 = normal. En entydig asymmetri i funnene skårer 1. Blindhet skårer 3. Test bilateralt simultan stimulering av syn – hvis pasinten har ”neglect”, skåres 1 og resultatet benyttes også til å besvare punkt 11.

4a Ansikt - Instruer eller demonstrer å vise tenner, løfte øyenbrynene og lukke øynene. Hos stuporøse pasienter eller pasienter som ikke forstår instruksjonene, benyttes reaksjon/grimasering på smertestimuli som grunnlag for scoring. Komatøse pasienter skårer 3.

5a Kraft i armen – Test hver arm for seg, først den friske armen. Hjelp pasienten til å holde armen utstrakt i 45 ° vinkel med håndflaten ned, slipp armen og skår bevegelsen. Ved brudd/amputasjon skåres 0.

6a Kraft i benet – Test hvert ben for seg, først det friske benet. Hjelp pasienten til å holde benet utstrakt i 30 ° vinkel, slipp benet og skår bevegelsen. Ved brudd/amputasjon skåres 0.

7a Koordinasjon/ataksi – Test finger – nese prøve og hæl – kne prøve på begge sider. Ataksi skåres kun dersom den er entydig til stede og mer uttalt enn den usikkerheten som følger av pasientens pareser. Ved paralyse eller hos pasienter som ikke k larer å følge instruksjonen, skåres 0 = normal.

8a Hudfølelse – Test sensibilitet for stikk (tannstikker). Test overarmer, kropp, lår (men ikke hender og føtter på grunn av mulig polynevropati).  Markert sensibilitetstap skåres kun når det er entydig til stede. Stuporøse og afatiske pasienter skåres vanligvis 0 eller 1. Pasienter med hjernestammeinfarkt og bilateralt sensibilitetstap, eller komatøse pasienter skåres 2.

9a Språk/ afasi – Pasienten skal formelt skåres etter standardiserte bilder og (engelske) setninger. I praksis testes språket ved å vurdere spontan tale og taleforståelse. Leseforståelse testes ved å skrive med store bokstaver ”lukk øynene” på et papir og be pasienten gjøre hva som står på lappen. Benevning testes ved at pasienten sier navnet på forskjellige kjente gjenstander. Samlet språkvurdering går på om samtale er ”mulig” eller ”svært vanskelig eller umulig”. Komatøse pasienter skårer 3
 
10a Tale/dysartri – Pasienten skal formelt skåres etter standardiserte bilder og (engelske) setninger. I praksis testes tale gjennom samtale med pasienten. Pasienter som ikke har språk, som ikke kan forstås på en meningsfylt måte, eller er komatøs, skårer 2. Alle andre lettere grader av dysartri skårer 1.

11a ”Neglect”/Ekstinksjon – Se punktene 3 og 8. Hvis pasienten har betydelig synstap (hemianopsi) og sensibiliteten er normal, skåres 0 = normal. Hvis pasienten er afatisk, men har oppmerksomhet mot begge sider, skåres 0 = normal. Pasienter som entydig neglisjerer halvdelen av rommet (selv om de ikke har ekstinksjon ved visuell/ sensorisk testing) skåres 1. Komatøse pasienter skåres 2.

Om E-stroke appen:

Estroke er et konsept utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Den ble originalt utviklet for å gjennomføre en hjerneslag studie i Oslo (ParaNASSP artikkel). Resultatene fra ParaNASSP var bedre kommunikasjon mellom inn- og prehospitalt personell, fanger opp flere "myke" hjerneslag, redusert dør-til CT tid, men lik dør til nål tid. 

Estroke eies i helhet av SNLA og er under kontinuerlig utvikling hos dem. Det betyr at Helse Bergen har ikke mulighet til selv å endre på oppsettet for estroke men vi kan gi tilbakemeldinger til SNLA. 

Oppbygningen av appen skiller seg noe fra NIHSS skjema som finnes tilgjengelig på nett. Det betyr at rekkefølgen i undersøkelsen er endret litt. For å se hvilke punkt man faktisk er på i NIHSS skjemaet må man se på toppen av skjermen. Der vil dere finne navn på undersøkelsen, en kort beskrivelse av undersøkelsesmetodikk og i parantes står NIHSS punktet oppført. 

 

Det er ingen vedlegg til dette tiltakskortet.