Helse Midt-Norge Prehospitale tjenester - FRAM

Forfatter: Guri Haga, Dag Uno Furuknap
Versjon 1: Sist endret 14.1.25
Revideres innen: 14.1.28
Godkjent av: Fagråd ambulanse HMN

Introduksjon
I Helseplattformen vil informasjon om en pasient registreres fra flere aktører (sykehus, kommuner og fastleger) i ett felles system. For ambulansetjenesten vil tilgang til denne informasjonen være via HP Link, både fra nettbrett i ambulansen og fra stasjonær PC.

Definisjoner

Med helsepersonell menes etter Helsepersonelloven ⁽¹⁾

1. personell med autorisasjon etter § 48 a eller lisens etter § 49
2. personell i helse- og omsorgstjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd,
3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd.

Departementet kan i forskrift bestemme at loven eller enkelte bestemmelser i loven skal gjelde for nærmere angitt personell som ikke omfattes av første ledd, herunder personell som Norge etter folkerettslige regler er forpliktet til å gi rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.​

Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell.
Med helseinstitusjon menes institusjon som hører under spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om hvilke institusjoner som skal omfattes.

Helsehjelp
Helsepersonelloven § 4 om forsvarlighet sier: "Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig" ⁽¹⁾.
I dette ligger også at helsepersonellet forventes å innhente tilstrekkelige opplysninger fra og om pasienten før det gis helsehjelp, når dette er mulig.

Egen læring etter utført helsehjelp til pasient 

Helsepersonelloven § 29c, Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring: "Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gjøres tilgjengelige for helsepersonell som tidligere har ytt helsehjelp til pasienten i et konkret behandlingsforløp. Opplysningene må være nødvendige og relevante for formålet, som er helsepersonellets egen læring eller for kvalitetssikring av helsehjelpen. Helsepersonellet må ha autorisasjon eller lisens etter §§ 48 og 49" ⁽¹⁾.

Erfaringsoverføring og avvikshåndtering
Dersom det er behov å innhente informasjon i forbindelse med avvikshåndtering, kan en ha tjenstlig behov for å slå opp i journal i etterkant av oppdraget. 
Tilgang til HP Link og PEPJ fås fra stasjonær PC.
EQS benyttes til å registrere uønskede hendelser eller forbedringsforslag ⁽²⁾.  

Tjenstlige behov ⁽³⁾ 
Tjenstlige behov er forhåndsbestemt ut fra hva som er registrert i stillingsbeskrivelsen i personalsystemet.
Oppslag for tjenstlige behov er f.eks.

• Tilgangsbestiller
• Hjertestansregistar
• Fageksperter PEPJ
• Kvalitetsrådgiver
• Avdelingsleder/stasjonsleder
• Merkantilt støttepersonell som har behov for journaltilgang
• Medisinsk rådgiver

Når kan helsepersonell IKKE slå opp i journal 

Uautorisert tilgang til opplysninger er ikke tillatt og kalles snoking. Helsepersonellovens § 21a: Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger: "Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift". Bestemmelsen innebærer et forbud mot å oppsøke taushetsbelagt informasjon som man ikke har et tjenstlig behov for. Formålet med bestemmelsen er å verne om pasientens integritet og hindre unødvendig spredning av pasientopplysninger, og bidra til at befolkningen kan ha tillit til helsepersonell og helsetjenesten.

Dette innebærer at helsepersonell ikke har lov til å lese journalen til en pasient som vedkommende ikke har hatt ansvar for å yte helsehjelp til. Oppslag i etterkant av oppdraget skal være begrunnet i læring og skje innen rimelig tid (1 uke). En kan ikke vilkårlig gå inn å lese journaler bare fordi man tidligere har hatt pasienten til behandling. Det er lovfestet forbud mot snoking i Helsepersonelloven §21a, Pasientjournalloven §16 og Helseregisterloven §18. Brudd på snokeforbudet kan medføre tap av anseelse og reaksjoner fra arbeidsgiver, Statens Helsetilsyn og/eller påtalemyndighet.

Referanser

1. Lov om helsepersonell 
2. Dokument «Registrere uønskede hendelser og forbedringsforslag i EQS», ID 11961 - EQS 
3. Forvaltning av helsepersonells tilganger til DocuLive Pasientjournal», ID 4046 - EQS