Introduksjon
De et to flagg som kan benyttes for å kommunisere til andre helsepersonell at det kan være behov for forebyggende tiltak i møte med pasienten. Det er Voldsrisiko og Truende adferd.
Formålet med å identifisere potensielle voldsutøver er å kunne forebygge og avverge voldshandlinger mot helsepersonell og andre personer, samt ivareta pasientens rettssikkerhet da pasientens atferd i ytterste konsekvens kan medføre at det ikke gis nødvendig helsehjelp.
Flagging skal kunne gi kunnskap om hvilke situasjoner som kan trigge/utløse uønsket atferd og hvordan ytterligere opptrapping kan unngås.
Voldsrisiko
Beslutningen om å benytte flagg for voldsrisiko tas av helsepersonell som er kvalifisert til å gjennomføre en formell voldsrisikovurdering, lege eller psykolog i spesialisthelsetjenesten.
Truende atferd
Flagg for truende atferd kan benyttes når det er historikk på truende atferd i form av verbale trusler, kroppsspråk eller skade på materiell. Det kreves ikke at det er gjort en formell voldsrisikovurdering.
Fremgangsmåte
Hvis pasienten har flagg skal AMK/ ambulansepersonell
Utsatt for vold eller trusler
Vold og trusler i forbindelse med arbeidet skal registreres i virksomhetens avvikssystem (1). Arbeidsgiver skal sørge for at alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid blir registrert og eventuelt anmeldt.
Behov for å sette flagg i pasientens journal
Ved behov for flagging, kontaktes nærmeste leder. Denne har ansvar for å sikre at eventuelt flagging av voldsrisiko eller truende adferd vurderes. Dersom det ønskes at det skal settes flagg, kontaktes ansvarshavende lege, som vil føre dette i journal.
Tilbakemelding til arbeidstaker om resultatet er særdeles viktig for å trygge arbeidsmiljøet.
Rutiner for fjerning av flagg
Avdelingen som setter flagget, har ansvar for at det evalueres hvorvidt det fortsatt er et klart behov for flagg av voldsrisiko eller truende atferd. Evaluering skal skje minimum en gang i året. Ved tvil om det fortsatt er behov for flagg så skal flagget fjernes.
Pr. november 2022 er det ikke laget system i HP for å kartlegge hvem en har flagget. Avdelingen må derfor ha rutiner for å registrer/følge opp dette, frem til systemet (HP) er bygget for dette (etter april 2023).
Introduksjon
Helsetjenesten har en viktig rolle i å forebygge, avverge og avdekke vold og overgrep. Helsetjenestens ansvar omfatter oppfølging og behandling av både volds- og overgrepsutsatte og utøvere, og gjelder både barn og voksne (2).
Konsultasjoner som omhandler mulig vold og/eller overgrep mot barn er potensielle saker for barnevern, straffe- eller sivilrett. Pasienten kan være voldsutøver, men også offer for straffbare handlinger. Det skal ikke helsepersonell ta stilling til. Helsepersonell skal undersøke, behandle og dokumentere skader uten tanke på hva den strafferettslige situasjonen er (3). Samtidig har helsepersonell etter arbeidsmiljøloven krav på en arbeidsplass hvor helse, miljø og sikkerhet er ivaretatt, noe som blant annet løses gjennom ulike systematiske kartlegginger av pasientens atferd og status.
Helsedirektoratet har identifisert at manglende informasjon om pasienter med potensiell aggresjonsproblematikk fra psykisk helsevern til somatisk helsetjeneste eller til kommunale helsetjenester, er et problem. Flere har pekt på behov for beslutningsstøtte for å sikre at informasjonen finnes for de som trenger den (4).
Hensynet til å beskytte samfunnet mot potensielt voldelige personer og hensynet til å verne om den enkeltes personlige frihet og integritet kan innebære vanskelige avveininger i det enkelte tilfelle (2).
Formålet med å identifisere potensiell voldsutøver
Målet med å identifisere potensiell voldsutøver er å kunne forebygge og avverge voldshandlinger mot helsepersonell og andre personer, og ivareta pasientens rettssikkerhet da pasientens atferd i ytterste konsekvens kan medføre at man ikke mottar nødvendig helsehjelp.
Voldsrisikovurdering
En voldsrisikoutredning består av risikovurdering og risikohåndtering. Risikovurderingen skal fortrinnsvis gjøres i spesialisthelsetjenesten av leger eller psykologer med tilstrekkelig kompetanse og med bruk av strukturerte verktøy. Risikohåndteringen vil som oftest skje i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Risikohåndtering handler om å vurdere hvordan voldsrisiko kan reduseres og utforme tiltak i samsvar med dette. Formålet med risikovurderinger i psykisk helsevern er å forebygge voldshandlinger. De viktigste utredningsområdene er de individuelle, samspillsmessige og sosiale faktorer som er forbundet med økt risiko for vold hos den enkelte, strategier som kan redusere denne risikoen og å sikre at de relevante risikostrategiene blir iverksatt og opprettholdt rundt den enkelte (4).
Helsedirektoratets anbefalinger om voldsrisikoutredninger
Helsedirektoratet (5) anbefaler at voldsrisikoutredninger foretas i et tverrfaglig samarbeid som har nødvendig kompetanse. Sluttvurderingen bør gjøres av en lege eller psykolog som har kompetanse i risikoutredning av vold.
Helsedirektoratet understreker at ansvaret for potensielt voldelige personer er felles og involverer flere instanser, med gjensidig samarbeidsplikt.
Taushetsplikt
Reglene om taushetsplikt berøres ved utredning og dokumentasjon av voldsrisiko. Ved risikovurderinger vil det ofte være nødvendig å innhente opplysninger fra andre deler av helsetjenesten. Taushetsplikten er ikke nødvendigvis til hinder for dette. Unntaket for
taushetsplikten er når pasienten samtykker til utveksling av opplysninger, eller når pårørende gir samtykke dersom pasienten mangler samtykkekompetanse. Opplysninger kan også deles dersom man allerede er kjent med at pasienten utredes for voldsrisiko, dersom man samarbeider om behandlingen av pasienten, dersom man tidligere har behandlet pasienten, og dersom pasienten ikke
uttrykkelig motsetter seg dette. I tillegg kan opplysninger utleveres til annet helsepersonell og andre instanser selv om pasienten motsetter seg dette, når det foreligger tungtveiende grunner, f.eks. fare for liv og helse. “Utlevering av opplysningene skal motvirke fare for skader av et visst omfang.
Unntaket omfatter i hovedsak truende farer eller situasjoner der det er fare for en alvorlig skadevoldende handling - i utgangspunktet fare for menneskeliv og helse”. Det må gjøres en konkret vurdering i den enkelte sak.
Samtidig har pasienten rett til vern mot spredning av opplysninger ihht pasient- og brukerrettighetsloven §3. Her heter det at opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til de opplysningene gjelder. Vernet mot spredning av opplysninger går til enhver tid like langt som helsepersonellets taushetsplikt rekker, og det svekkes i samme takt som nye
opplysningsplikter, meldeplikter og opplysningsretter innføres.
Flagg og varsler: FYI-flagg
I Helseplattformen vil det være mulig å bruke ulike typer flagg eller varsler knyttet til en pasients helsejournal. FYI-flagg (For Your Information) brukes for å flagge at her er det viktig informasjon som vedkommende helsepersonell kan ha interesse av, uten å insistere på at man foretar seg noe. Et flagg vil være knyttet til Storyboard, det vil si på pasientnivå og ikke være knyttet til en særskilt spesialitet. Det vil dermed være synlig for alle.
Referanser
Det er ingen vedlegg til dette tiltakskortet.