Den psykiatriske pasient #26888
Introduksjon
Psykiske lidelser er et samlebegrep på lidelser og sykdommer som i første rekke rammer sinnet og bevisstheten.
Undersøkelse og sykehistorie
- Avklare evt trussel, BVC - Brøset Violence Checklist
- Vurder medisinske tilstander som forklaring
- Primærundersøkelse - Medisinske tilstander (temp, blodsukker etc)
- Sekundærundersøkelse
- Er pasienten under behandling i psykisk helsevern?
- Opplever du/pårørende pasientens tilstand og atferd som adekvat?
- Pasientens sinnsstemning? Rolig, utagerende, voldsom, truende?
- Kjent rusmisbruk og tidspunkt for siste rusmiddelinntak? Abstinens/delirium?
- Mulighet for ufrivillig forgiftning/intoksikasjon?
- Utelukke somatisk sykdom som hovedårsak (lavt blodsukker, hodeskade, sepsis, hjerneslag, demens)
- Selvskading?
- Vurder selvmordsrisiko, lav terskel for konsultasjon og bistand av lege
- Traume i anamnesen?
Behandling og observasjon
- Reevaluer ABCDE
- Ved pågående kramper, se Kramper
- Identifiser deg som helsepersonell og vær tydelig på din oppgave og hensikter
- Inviter pasienten til å sette ord på sine vansker og behov
- Man skal ikke krangle med pasienten om vrangforestillinger men man kan gjerne stille spørsmål så lenge det ikke leder til angst eller aggresjon.
- Sett grenser for hva du aksepterer og vær konsekvent. Oppfattes pasienten som truende, trekk deg unna og vurder assistanse (lege, politi).
- Innleggelsesskriv fra lege innhentes
Spesielle hensyn
Vurdering av fare for andre
Det er svært vanskelig å forutsi voldelig atferd. De fleste metoder for å vurdere fare for andre overvurderer risikoen for voldshendelser.
De viktigste risikofaktorene for vold er
- Rusmiddelmisbruk
- Tidligere voldsepisoder
- Endring i psykisk tilstand
Spørsmål og opplysninger som kan bidra til å kartlegge fare for andre er
- Har noen prøvd å skade deg?
- Har du tanker om å skade andre?
- Hvor på skalaen fra passive tanker til konkrete planer befinner pasienten seg?
- Tidligere voldsepisoder? Tidspunkt? Antall? Alvorlighetsgrad?
- Reduserte sperrer i forhold til vold? Impulsivitet, emosjonelle forstyrrelser, kognitiv svikt, voldsforherligelse, redusert sosial funksjonsevne?
Trussel og egensikkerhet
- Hvis pasienten tidligere har vært truende, vurder politiassistanse helt fra starten av oppdraget
- Tenk egensikkerhet hele tiden, også under transport. Vil pasienten avbryte transporten, la pasienten gå og kontakt ansvarlig lege og politi.
Trussel om selvmord
- Fjern midler som kan brukes til selvskading hvis mulig
- Vinn tid, hold samtalen i gang og bevisstgjør pasienten på det som holder på å skje
- Støttende samtale, hjelp pasienten til å se alternative løsninger
- Tilby å kontakte pårørende, venner, kolleger eller andre
Selvskading
- Aksepter selvskading som pasientens valg
- Vis omsorg, unngå fordømming
- Behandle skaden etter vanlige medisinske retningslinjer
- Vurder selvmordsfare
Bruk av tvang og sikringsmidler i psykisk helsevern
Etter lov om psykisk helsevern § 3-1 kan ikke tvungen psykisk helsevern etableres uten at lege personlig har undersøkt pasienten. Dette for å forsikre seg om at vilkårene for slikt vern er oppfylt. Legen som utførerer denne undersøkelsen skal dokumentere dette skriftlig. Dersom pasienten motsetter seg slik undersøkelse kan kommunelegen eller den kommunelegen har delegert myndighet til, begjære en slik undersøkelse. Om nødvendig kan pasienten etter en slik begjæring bringes til legeundersøkelsen med tvang. Vedtak om tvungen legeundersøkelse skal være skriftlig og dokumenteres i eget skjema av ansvarlig lege. Den som blir underlagt vedtaket skal informeres om vedtaket og om muligheten til å klage på vedtaket til Fylkesmannen. Dette uten oppsettende virkning på vedtaket.
- Ambulansetjenesten har ikke hjemmel i lov om psykisk helsevern til å utøve tvang og makt uten politi
- Ved bruk av tvang og makt skal det foreligge begjæring om bruk av tvang fra ansvarlig lege. Ambulansearbeideren skal etterspørre slik begjæring før oppdraget iverksettes muntlig eller skriftlig. Pasienten skal informeres om begjæringen.
Ved umiddelbar fare for eget eller andres liv hjemles bruk av makt og tvang i lov om Nødrett eller Nødverge. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle av hver enkelt ambulansearbeider. Må dokumenters i etterkant.
- Ved bruk av tvang og makt skal det foreligge begjæring om bruk av tvang fra ansvarlig lege. Ambulansearbeideren skal etterspørre slik begjæring før oppdraget iverksettes muntlig eller skriftlig. Pasienten skal informeres om begjæringen.
- Tvangsmedisinering er ikke tillatt av ambulansetjenesten. Unntak er umiddelbar fare for liv og helse, må dokumenteres
- Er tvang og sikringsmidler brukt, skal du ikke forhandle med pasienten om å løse opp sikringsmidlene. Behold disse inntil ankomst tvungen legeundersøkelse eller sykehus.
Symptomer og tegn
Akutt forvirring (delir): Utvikles vanligvis i løpet av timer til dager. Svingende bevissthetsnivå; oppmerksomhetssvikt, redusert hukommelse, desorientering. Gjerne døgnvariasjon i grad av forvirring. Uro og hyperaktivitet (vandrer rundt, drar ut katetre eller venekanyler) eller tilbaketrukkethet og apati. Eventuelt synshallusinasjoner.
Akutt psykose: Debut i løpet av noen timer eller dager, eventuelt gradvis forverring av habitualtilstand. Sykdomsbildet er ofte skiftende og kan endre seg hurtig. Tilstanden domineres gjerne av uro, forvirring, hallusinasjoner og vrangforestillinger. Det er ofte innslag av angst og aggressivitet. Fysisk vold forekommer. Personen har ikke sykdomsinnsikt.
Generalisert angst: Vedvarende ubehagelig følelse av anspenthet, uro, rastløshet, nervøsitet eller utilpasshet. Hodepine, spente muskler, tørr munn, globusfølelse ("følelse av klump i halsen") og konsentrasjonsvansker er vanlige ledsagende fenomener. Ofte overdreven bekymring for helse, økonomi, familie og lignende.
Panikkangst: I løpet av få minutter inntrer en intens følelse av angst med frykt for å miste kontroll, dø eller bli gal. Samtidig kraftig sympatikusaktivering med hurtig puls, hjertebank, brystsmerter, skjelvinger, svetting, varme- eller kuldefølelse, åndenød, kvelningsfornemmelse, magesmerter, diaré, kvalme, nummenhet, fjernhetsopplevelse og/eller svimmelhet. Ofte samtidig hyperventilasjon.
Hyperventileringssanfall: Økt respirasjonsfrekvens. Følelse av sammensnøring i brystet. Opplevelse av å få for lite luft. Øresus. Prikking i ansikt, fingre og tær. Svimmelhet. Pasienten er engstelig, ofte redd for å ha akutt hjertesykdom, og som regel lite klar over eget respirasjonsmønster.
Depresjon: Senket stemningsleie, eller markert nedsatt interesse eller glede. Trettbarhet, mangel på energi. Innsovningsvansker, hyppige oppvåkninger eller for mye søvn. Psykomotorisk agitasjon eller retardasjon. Selvbebreidelser eller urimelig, ubegrunnet skyldfølelse (kan ha vrangforestillingskarakter). Konsentrasjonsvansker og/eller ubesluttsomhet. Tilbakevendende tanker om døden, selvmordstanker og/eller planer.
Typiske somatiske symptomer er slapphet, tretthet, endret appetitt, endret vekt og svekket libido.
Selvskading: Ulike typer skader. Kutting og brenning er vanligst.
Suicidal atferd: Tanker om, planer for, trusler om eller aktive forsøk på selvmord. Eventuelt selvskading med suicidal intensjon. Tilstedeværelse av risikofaktorer øker faren for selvmord (se grunnlagsinformasjon).
Det er ingen vedlegg til dette tiltakskortet.