Brystsmerter er ofte en samlebetegnelse for symptomer fra brystkassen og dens organer. Målsettingen er å avdekke en (potensielt) livstruende tilstand, som akutt koronart syndrom, aortaaneurisme, lungeemboli, øsofagusruptur og liknende (Se grunnlagsinformasjon for mer utfyllende om tilstander.)
Gjør alltid en god undersøkelse for å om mulig avdekke årsak, og organsystem:
Symptomer (Kan være mange, og er ikke begrenset til nedenforstående):
Tiltak:
OBS OBS:
Kilder:
Legevakthåndboka: Brystsmerter.
Bakgrunn:
Smerte og annen ubehagsfølelse i brystet er en vanlig, viktig og noen ganger vanskelig problemstilling. Differensialdiagnosene er mange og omfatter tilstander i alle organene i toraks og abdomen, samt panikkangst. Alvorlighetsgraden varierer betydelig, fra helt godartet til akutt livstruende og umiddelbart behandlingstrengende sykdom.
Årsaker
Akutte, alvorlige årsaker:
Akutt koronarsyndrom. Ustabil angina pectoris eller hjerteinfarkt. Smerter eller følelse av press, trykk, tyngdefølelse eller sammensnøring sentralt i brystet, eventuelt med utstråling til venstre skulder, armer, kjeve, hals eller øvre abdomen.
Lungeemboli. Kan gi plutselig dyspné, takypné, respirasjonsavhengige brystsmerter og hoste. Eventuelt hemoptyse. Små embolier gir ofte lite uttalte og vage plager. Eventuelt flere episoder etter hverandre med tilsvarende symptomer. Kartlegging av risikofaktorer og nøyaktig anamnese er viktig.
Perikarditt. Feber. Smerter sentralt i brystet. Forverres i liggende stilling og ved respirasjonsbevegelser. Bedres ved å sitte fremoverbøyd. Perikardial gnidningslyd.
Pneumotoraks. Plutselig skarp eller stikkende unilateral brystsmerte. Ofte forverrelse ved respirasjonsbevegelser. Varierende grader av dyspné og takypné. Eventuelt cyanose. Redusert respirasjonslyd og hypersonor perkusjonslyd.
Aortaaneurisme. Brystsmerter eller symptomer relatert til trykk mot øsofagus, n. recurrens eller vena cava. Eventuelt rygg- eller magesmerter.
Aortadisseksjon. Akutt oppstått, kraftig, sentral brystsmerte. Ofte utstråling til rygg, hals eller overekstremiteter. Viktig og vanskelig differensialdiagnose mot hjerteinfarkt. Ses hyppigst ved hypertensjon eller Marfans syndrom.
Perforert magesår. Akutte smerter i epigastriet, som brer seg til hele buken. Pasienten ligger stille og med opptrukne ben.
Gallestein. Oftest akutte smerter i øvre høyre del av abdomen, gjerne etter måltid. Urolig pasient.
Andre årsaker:
Gastrointestinaltractus: Øsofagitt. Øsofageale spasmer. Magesår. Kolecystitt. Pankreatitt.
Brystvegg: Interkostalmyalgi. Costafraktur. Herpes zoster. Kostokondritt. Malign infiltrasjon i brystvegg og ribbein.
Diafragma: Prosesser som irriterer diafragma (abscesser, tumores, luft etter laparoskopi). Ofte skuldersmerter.
Columna: Degenerative prosesser. Inflammasjon. Traume. Maligne prosesser.
Psykiske lidelser: Panikklidelse, generalisert angstlidelse, depresjon, somatoform smertelidelse.
Supplerende undersøkelser:
Grundig anamnese:
Smertelokalisasjon. Ved smerter sentralt i toraks, vurder koronarsykdom, lungeemboli, disseksjon av torakale aorta, rumpert aortaaneurisme, øsofagitt og galleveislidelser. Ved smerter andre steder i toraks er koronarsykdom mindre sannsynlig.
Smertekarakteristika. Klemmende, trykkende eller snørende brystsmerter (koronarsykdom, ev. øsofagitt eller angst). Skarp, stikkende smerte (pleuritt, perikarditt, interkostalmyalgi). Langvarig, intens smerte (koronarsyndrom). Dump eller sviende/brennende smerte (patologi i øsofagus, galleveier, columna). Intens, skjærende smerte (aortadisseksjon, magesår).
Smerteutstråling. Skuldre, armer, hals eller kjeve (koronarsykdom, ev. patologi i aorta, øsofagus eller galleveier). Øvre abdomen (øsofagitt, inkarserert hiatushernie, gastritt, ulcus pepticum, pankreatitt, ev. koronarsykdom). Rygg (aortaaneurisme, aortadisseksjon, magesår, koronarsykdom).
Varighet. Sekunders varighet taler mot koronarsykdom.
Utløsende eller forverrende faktorer. Psykisk stress (angst, ev. koronarsykdom). Fysisk anstrengelse (koronarsykdom, pulmonal hypertensjon, toraksmyalgier). Mat og drikke (galleveislidelse, ulcus ventriculi, øsofagitt, ev. koronarsykdom). Liggende stilling (øsofagitt). Palpasjon (muskel- og skjelettpatologi).
Lindrende faktorer. Hvile (angina), sublingval nitroglyserin (angina – rask effekt, øsofagale smerter, galleveissmerter), antacida (øsofagitt, magesår), fremoverbøying (perikarditt).
Tilleggssymptomer og -funn:
Dyspné. Vurder koronarsykdom, lungeemboli, pleuritt og panikkangstsanfall.
Kvalme og oppkast: Vurder hjerteinfarkt og gastrointestinal patologi.
Palpitasjoner. Vurder koronarsykdom og angst.
Hoste: Typisk for pneumoni og lungeemboli.
Sinustakykardi: Vurder lungeemboli, perikarditt med væske, angst og koronarsykdom med hjertesvikt.
Tidligere sykdommer: Koronarsykdom er vanligere hos pasienter med hyperkolesterolemi, diabetes mellitus, hypertensjon, fedme, røykeatferd og familiær disposisjon.
Vitale parametre og metning. BT, puls, respirasjonsfrekvens, oksygenmetning.
EKG. Ved avvikende EKG, se vurdering EKG for differensialdiagnoser.
Tiltak (Redigert til bruk i ambulansetjeneste)
Videre håndtering av pasienten:
Tiltak avhenger av sannsynlig årsak.
Det er ingen vedlegg til dette tiltakskortet.